Hun er er skuffet over behandlingen forslaget om lovendring fikk i Arbeids- og sosialkomiteen denne uka. SV hadde både LO Stat, LO kommune, Handel og Kontor, Unio, YS og Akademikerne med seg på laget, men fikk ikke med seg de andre rødgrønne partnerne til å støtte sitt forslag.
FriFagbevegelse har i en rekke reportasjer fortalt om lavtlønte hjelpepleiere og renholdere som har jobbet i årtier og blitt trukket i lønna for det de trodde var en god pensjonsordning. Så har politikere bestemt å konkurranseutsette arbeidsplassene deres. Resultatet er at de blir «ranet» for mye av pensjonen sin. En renholder taper 1,3 millioner kroner.
Les også: Renholder Vera Bjerke taper 1,3 millioner i pensjon
Les også: Hjelpepleier Rita Rønning taper pensjon på 800.000 kroner
«Minst like gode pensjonsytelser»
Dette vil SV til livs. «Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring som gjør det mulig å etablere likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform (…) eller gir ansatte rett til å beholde minst like gode pensjonsytelser som før ved privatisering av virksomhet i offentlig sektor,» heter det i forslaget.
– Utydelig og lite treffsikkert
Arbeiderpartiet ville ikke være med på dette, og la fram sitt eget forslag der de ber regjeringen vurdere hvordan man kan motvirke at bruk av anbud svekker ansattes pensjonsvilkår.
– Det er utydelig og lite treffsikkert, mener Kirsti Bergstø.
– Jeg skulle ønske at Ap gikk lenger i sitt standpunkt. Det er viktig å tegne opp et tydelig bilde av hva slags endringer venstresida ønsker fram mot neste stortingsvalg. Vi må fremme en politikk som vanlige folk tjener på, og vise at det er et alternativ, sier hun.
SV vil likevel stemme for Aps forslag i stortingssalen.
– Jeg vil stemme for alle forslag som kan gi en bevegelse i kampen mot pensjonsdumping, sier stortingsrepresentanten.
Ap vil ha utredning
Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Ap, viser til at Arbeiderpartiet har gått til valg på å vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor svekker ansattes pensjonsvilkår.
– Vi må imidlertid vite mer om de økonomiske og praktiske konsekvensene før vi kan fatte endelig vedtak, sier hun.
Christoffersen viser til et notat fra Aps arbeids- og sosialfraksjon der det står: «De økonomiske konsekvensene av en endring som foreslått, vil trolig bli størst for private arbeidsgivere som overtar tjenester fra det offentlige. Det kan også tenkes en løsning der det offentlige selv må dekke mellomlegget. Fraksjonen mener at dette i tilfelle må utredes nærmere.»