Fra en leir på Chios, foto Anne Holmen
Litt informasjon fra Chios.
Anne har snart vært en uke i Chios. Hun vil så gjerne hjelpe de flyktningene/migrantene som er strandet her. Hun vil inn i leiren, men organisasjonen Dråpen må vente til tirsdag 31. januar. Da skal Dråpen møte borgermesteren som skal gi sitt ja eller nei til besøk i leiren. Anne har hørt at mange familier kommer seg videre fordi politiet i Hellas forlanger bestikkelser for å hjelpe dem. Derfor ber mange flyktninger frivillige om penger til dette. Noen hjelper også, men det skaper misunnelse og uro hos andre. Anne forteller at de frivillige blir bedt om ikke å hjelpe til på denne måten.
Grunnløse flyktninger får 20.000 kr som starthjelp hvis de returnerer hjem.
Det er Flyktninghjelpen som deler ut mat i Dråpenes fravær. Finansieringen er fra EU-fond. EU finansierer også hotelloppholdet for noen flyktninger.
Turister forsvinner pga flyktningene. Samfunnet får inntekter fra EU-fond og frivillige.
Dag 2-4, Anne forteller
26. januar spiste jeg middag med flere Dråper fra Norge. Jeg er nysgjerrig på deres motivasjon for å bruke tid og penger for å komme hit og hjelpe flyktninger. De fleste jentene hadde selv vært flyktninger eller var født av foreldre som har vært flyktninger. Så er det oss helnorske damer midt i livet som føler behov for å hjelpe de som mangler alt. Noen menn er det også her.
Yrkesmessig er det lærer, farmasøyt, barnehageansatte, en ordfører og en ung dame med mastergrad i utviklingsstudier fra universitetet i Ås, en dansk dataingeniør og en norsk fotballcup organisator jeg har møtt så langt. Noen er her i flere måneder uten lønn. Koordinatorene får betalt bosted.
Noen av de frivillige har samlet inn store beløp før de kom, som de donerer til organisasjonen. Det er beløp i størrelsesorden 50.000 til 200.000 kroner. En har samlet inn 14.000 kroner som er brukt til innkjøp av ullundertøy til menn. Hun som kom med dette, er fortvilet over at vi ikke kan gå inn i leiren og distribuere undertøyet slik situasjonen er nå. Vi vurderer alle muligheter, men selv små tiltak, kan føre til harde straffer. Så vi må vente til møtet med borgermesteren.
Ettersom organisasjonen er utestengt fra leiren, har jeg ikke møtt flyktningene ennå. Men jeg ble fortalt at en møter så mye gjestfrihet. De inviterer deg inn i teltene og serverer te. De vil gjerne dele maten sin med deg også Det er så mye kjærlighet.
Lørdag 28.1
Idag banket Tora på døren min 9:45. Jeg hadde vært våken en stund, men var ikke informert om mine plikter denne dagen. Vi ble kjørt til the Bask Kitchen. Her forberedes maten som deles ut i leirene. Vi startet med litt lunch. Deretter hjalp jeg til med oppvasken av bøtter og enorme kjeler.
Maten ble også fordelt og pakket i porsjoner. Jeg møtte flere unge snille engasjerte frivillige. To engelske gutter og en baskisk hadde jobbet flere måneder frivillig. De jobbet frivillig så lenge de hadde penger. En fortalte at han hadde fått jobb innen salg. Men det passet ikke for han. Han ønsket å jobbe med undervisning av barn. Jeg tror frivillige bryr seg mye om mennesker og lite om materielle goder.
Da middagen var ferdig spaserte (dvs nesten løp) jeg sammen med 3 andre norske damer, til en fotballbane hvor flyktninger fra Vial (en annen leir) skulle spille kamp. Der hilste jeg for første gang på noen flyktninger. En familie kom fra Irak. De hadde vært her 4 måneder, og bodde nå på hotell. De skulle flytte til en bolig i Athen. De håpet å komme videre til Luxembourg der mannen hadde en bror. De flyktet fra Irak pga alle bombene som stadig går av og dreper mange sivile.
Irakiske flyktninger og Dråper ved fotballbanen – foto Anne Holmen
Jeg fikk snakket litt med en mann fra Afganistan på en blanding av fransk og engelsk. Han hadde vært i politiet så vidt jeg forsto, med hadde ikke lenger arbeid. Han sa at han elsket sin mor. Kanskje han følte seg forpliktet til å forsørge henne? Han ønsket seg til Frankrike for å jobbe.
Lagene som spilte var en blanding av alle nasjonaliteter fra samme leir. Før kampen startet kom det til håndgemeng mellom spillerne. Det så ut som en av dem snakket dem til rette. Som Dråpe får man beskjed om å holde seg unna når denslags skjer for sin egen sikkerhet.