Anne forteller fra Chios 29.1
I dag har jeg vært på lageret og jobbet. Sara fra Bristol er lagersjef og har organisert lageret veldig bra. Hun jobber som frivillig her på Chios i 3 måneder, men er egentlig administrator i et utvekslingsprogram for universitets-studenter. Mens vi hadde vareopptelling kom det to personer fra flyktningeleiren for å be om klær. Sara måtte avvise dem. Hvis noen får, vil alle komme på døra. Det er fast distribusjon 2 ganger annenhver uke. Nicky, som er koordinator, kom innom. Hun lurte på hvor mange jakker til menn vi hadde på lageret. Det var ca 150. Da må de kjøpe 650 til før de kunne distribuere. Alle 800 må få det samme samtidig, ellers blir det bråk.
Isabel, koordinator, kom innom i dag med dårlige nyheter. Hun hadde ringt vise-borgermesteren for å avtale møtetidspunkt i morgen. Men, da hadde han svart at det skulle hun få vite imorgen. Stakkars Isabel!
Tora og jeg gikk opp på muren og så ned i leiren idag. Da ble vi vitne til håndgemeng og krangling mellom flyktningene. Da en hentet et balltre, ville jeg ikke se mer. Det er vanskelig å bo så tett, så kaldt og ikke vite noe om fremtiden.
Fra Souda camp, Chios, foto Anne Holmen
Anne forteller fra Chios 30.1
Etterpå gikk jeg tilbake til sentrum og på veien fant jeg Woman’s Center som drives av organisasjonen CESRT (Chios Eastern Shore Response Team) Der får kvinnelige flyktninger lære engelsk og forhåpentligvis tysk snart. I tillegg har de yoga-timer. Jeg fikk også høre at en organisasjon drev med opplæring i IT. Dette vil jeg sjekke ut. Kanskje kan mine IT-kunnskaper brukes der ?
Jeg gikk tilbake til lageret der jeg sorterte barneklær.
Klokken 17 var det et møte det var knyttet stor spenning til. Vi skulle bli orientert om hva møtet med vara-ordføreren hadde ført til. Land-koordinatoren til Dråpene hadde vært med på møtet og orienterte.
De hadde hverken fått høre den egentlige årsaken til behandlingen vi får, eller når vi får slippe inn i leiren.
I morgen tidlig skal jeg forhåpentligvis snekre hyller. Om ettermiddagen skal jeg og flere andre få opplæring i hvordan flyktningebarn påvirkes av sine opplevelser. All lærdom kan komme til nytte, så det blir spennende
1. februar – Dagene går uten tillatelse til å komme inn i leiren
Nei, vi er ikke ‘tatt inn i varmen igjen’.
Mange frivillige melder seg dessverre derfor ut av Dråpen slik at de kan gå inn i leiren som uavhengige. Jeg har kontaktet CESRT og skal snakke med en koordinator imorgen tidlig. I går sorterte jeg baby og barnetøy på lageret. Det er store mengder av dette, men få babyer og barn her. Jeg jobbet sammen med Rostom som opprinnelig er fra Tunis og jobber i Paris. Vi spiste lunsj sammen, så vi fikk snakket litt om politikk og samfunn i Norge og Tunis.
Senere på dagen var jeg hos organisasjonen Save the Children, og fikk et foredrag av en advokat som jobber for dem. Det gikk på barns behov for beskyttelse og hvordan hjelpe. Jeg ble fortalt av en frivillig at vi ikke skulle gripe inn om vi ble vitne til at foreldre slo sine barn. Dette ville jeg ha vanskelig for å etterleve. Jeg spurte advokaten om hva jeg skulle gjøre i en slik situasjon. Han sa vi skulle stoppe det og varsle Save the Children. Det er ulovlig å slå barn i Hellas også.
Jeg gikk tilbake til lageret senere, og bidro til bygging av hyller.
I dag har jeg igjen vært på kjøkkenet som drives av en baskisk organisasjon som heter Zaporak. Der startet vi med litt lunsj og etterpå bidro jeg med pakking av 992 porsjoner middag. Det gikk etter samlebåndsprinsippet. De spiller musikk der, synger og danser litt innimellom også. Veldig hyggelig.
I ettermiddag blir det en leksjon i arabisk og imorgen har jeg et møte med koordinater fra CESRT.
Jeg lærer arabisk og litt om Syria
Nå har jeg nettopp vært på opplæring i arabisk. Dette foregår på en kafe der dråpene møtes. En syrisk flyktning som har mastergrad i engelsk, var vår lærer. Han underviser vanligvis syrere i engelsk. Før undervisningen startet, fortalte han at han hadde sittet i fengsel, men slapp ut for 6 måneder siden. Han visste ikke årsaken til at han havnet der. Man får ikke vite slikt i Syria. Hvis noen andre protesterer, blir de også buret inne. Han fortalte at han hadde blitt torturert i fengselet. De hadde revet ut 5 negler og brent han med sigaretter. Jeg så merkene. Han fortalte at han hadde sittet nesten ett år i fengsel. Han slapp ut i august 2016. Da hadde hans far betalt dommeren et stort beløp. Hvis han ikke hadde gjort det, ville han fortsatt ha sittet inne, kanskje 15 år. Han kjente en som sitter i fengsel på 34. året. Han fortalte mer om situasjonen i Syria og hvordan menneskeretttighetene konsekvent blir satt til side og hvordan maktmennesker oppfører seg. Det han beskrev var for meg helt uvirkelig.