Trudy Wollbraatens bilde viser en liten fredelig bit av gamle Råkeløkka med Esso, som det så ut på 60 tallet. Det vakre huset på høyden – Groth-huset, ble revet ca 1975, før bygging av omsorgsboligene som nå ligger lavmælt på Løkka. Råkeløkka er av de eldste og best bevarte områdene i Drøbak sentrum. Les her om Drømmen som forsvant 4.9 – eller var det egentlig en drøm?
Av Sylvi Ofstad Samstag, Frogn SV
Det var en gang— Trudy Wollbraaten har fanget stemningen fra 60-åra
I 2016 ble det avholdt en arkitektkonkurranse om utbygging av et kommunalt og et privateid areal i området Råkeløkka og Lindtruppbakken. Haptic architects/SLA vant konkurransen med konseptet «Drømmehagen». Kommunestyret var enig i at det skulle avholdes en konkurranse. Det betyr selvsagt ikke at kommunestyret gir tiltakshaverne carte blanche – blankofullmakt til å gjennomføre prosjektet. Men rådmannen ønsket å videreføre prosjektet gjennom en detaljregulering og la fram et forslag for kommunestyret 19. juni i år.
Kommunestyret hadde i møtet 19.6 mange spørsmål og sendte forslaget tilbake til til rådmannen for en vurdering av konsekvenser knyttet til :
- Bygningenes volum og høyder må tilpasse seg eksisterende bebyggelse
- Råkeløkkeveien 5 og Lindtruppbakken 5 tas ut av planene
- Buggebakken – gnr 86 brn 32 tas ut av planen
- Økonomiske konsekvenser for kommunen mht utredningskostnader og eventuelle utviklings- og investeringskostnader skal skisseres
Siden juni i år har rådmannen drøvtygd på disse punktene uten å endre innstillingen av 19. juni til kommunestyremøtet 4.9. For selv med et noe mindre utbyggingsareal enn det opprinnelige forslaget måtte både Råkeløkkeveien 5 og Lindtruppbakken 5 med i prosjektet for at det skulle bli bærekraftig.
Og det er selvsagt bare økonomien i prosjektet som teller som indikator på hva som er bærekraftig. Drømmehagens påvirkning på omgivelsene i gamle Drøbak er ikke en del av kalkylen. Rådmannens innstilling støttet seg på vinnernes forståelse av hvordan prosjektet ville «fungere i sammenheng med Drøbaks eldre urbane sentrumsbebyggelse og bevaringsverdige trehus».
Derimot har vår tidligere byantikvar i en uttalelse (som ikke medfulgte sakspapirene til kommunestyremøtet 4.9) ment at Drømmehagen ikke fungerer i sammenheng med gamle Drøbaks verneverdige arkitektur. Hun var (og er) adskillig nærmere sannheten enn Drømmehagens vinnerteam.
Rådmannen ønsket opprinnelig gjennom sitt forslag til områdeplan for gamle Drøbak at Drømmehagen skulle inn i områdeplanen for gamle Drøbak og knyttes opp til de gode og strenge reguleringsbestemmelsene i planen. Men både Høyre, Frp, Sp og Venstre ønsket Drømmehagen ut av planen. Begrunnelsen var at det senere ville komme en egen reguleringsplan for området. Riktig, men likevel galt at rådmannen kjører fram et planprogram for Drømmehagen lenge før områdeplanen for gamle Drøbak er endelig vedtatt.
Det har lenge vært avslag fra kommunen på forslag om nye reguleringsplaner innenfor verneområdet gamle Drøbak – nettopp fordi kommunestyret har vedtatt at alle nye planer må vente til verneplanen er ferdig. Dette ble gjort for at kommunen skulle få bedre kontroll over forslag til nye utbygginger i vernesonen. (Det gikk litt over stokk og stein en stund!)
Som kjent ble det et meget knapt flertall for høyresidens områdeplan for Gamle Drøbak. Den har nå vært på høring. Svært mange har uttalt seg om planen og i tillegg har fylkeskommunen i Akershus slaktet den på flere punkter. Dermed sitter rådmannen igjen med et tråklearbeid som vil ta tid. Ikke bare skal han gå gjennom mange uttalelser fra høringsinstansene – han skal også håndtere innsigelsene fra fylkeskommunen mens 3 av de mest sentrale saksbehandlerne knyttet til områdeplanen har sluttet eller vil slutte, deriblant byantikvaren.
I mellomtiden legges det opp til å starte reguleringsplanen for Drømmehagen, stikk i strid med vedtaket om å vente på en ny områdeplan. Dette er selvsagt både urettferdig og provoserende for en rekke grunneiere som har måttet vente i flere år på en ny områdeplan for gamle Drøbak for å få sin sak avgjort. Forvaltningsmessig står dette til stryk.
Dette toppes med at kommunestyremøtet 4.9 ble annonsert som lukket for publikum av hensyn til kommunens økonomiske interesser i saken.
At dette skapte irritasjon, sinne og frustrasjon blant dem som er direkte berørt av prosjektet er ikke underlig – særlig fordi kommunen i et såkalt informasjonsmøte lovte full offentlighet i prosessen videre. Heldigvis åpnet ordføreren møtet for publikum med unntak av en diskusjon rundt foreløpige tall for prosjektet.
Parkeringshysteriet
Et annet poeng fra rådmannen er at Drømmehagen også skal fungere som et parkeringshus for kommunen. Rådmannen mener at så mange som mulig bør bruke de 108 parkeringsplassene som kommer her – i 4 etasjer under jorden – for et bilfritt Drøbak sentrum. Klimamessig er dette en god tanke, men det oppveier ikke de miljømessige skadene som vil ramme gamle Drøbak og Drøbaks beboere om Dømmehagen med parkeringshus realiseres.
Vil kommunen lokke folk inn i et parkeringshus må kostnadene være overkommelige og i tillegg må kommunen også legge til rette for bedre kollektivtransport inn og ut av Drøbak. Pr i dag har ikke kommunen gjort nok for å bedre kollektivtransporten i Drøbak og omegn, blant annet ved helt å ignorere prosjektet om miljøvennlig kolektivtransport på fjorden. Ringbusser er en gammel drøm som har havnet i en skuff og prosjektet «miljøvennelig kollektivtransport på fjorden» stopper på Hurum. Det er relevant å spørre om Frogn kommune egentlig bare er interessert i å legge tilrette for bilen som transportmiddel.
Parkeringsplassene knyttet til Drømmehagen er ikke gratis da kommunen regner med at dette kan gi inntekter som bidrar til redusere byggekostnadene. Hvordan kommunen ønsker å kompensere for ekspropriasjon av hus og grunn i Råkeløkkeveien 5 og Lindtruppbakken 5 er det ikke gitt noen signaler om. Og selvsagt er det ekstra vanskelig i et høyrestyrt samfunn der bare det å tenke ekspropriasjon fører til høyt blodtrykk! Folks eiendomsrett til grunn er hellig Frogn, og en ekspropriasjon vil måtte kompenseres langt utover vanlig tomtepris for Drøbak sentrum.
Endelig kan jeg bare si meg hjertens enig med Audun Engh som i Amta 1. september mener at et prosjekt i Lindtruppbakken må vurderes på nytt i samarbeid med Riksantikvaren. Han refererte til at dette kunne være et godt prosjekt for å prøve ut Riksantikvarens nye retningslinjer for tilpasset utbygging i verneverdige byer og tettsteder.
Frogn SV slo derfor fast i kommunestyremøte 4.9 at vi ikke kan støtte rådmannens forslag og gikk for alternativ 3 (prosjektet gjennomføres ikke)
Vi foreslo også at en evt ny prosess for området eid av Embro Eiendom (Essotomta) gjøres i samarbeid med Riksantikvaren/fylkeskommunen iht til nye retningslinjer for tilpasset utbygging i verneverdige byer og tettsteder.
Forslaget ble ikke stemt over. Men vi tar det opp igjen og kanskje kan vi da få til noe fint på den gamle Essotomta og samtidig bevare og restaurere omsorgboligene på Råkeløkka.
Forøvrig stemte alle i kommunestyret for alternativ 3 om ikke å gjennomføre prosjektet, bortsett fra Venstres 3 representanter.