Kine Halvorsen Thorén, listekandidat nr 4 for Frogn SV
Årets klassebilder som Amta nylig presenterte, viste at 8 nye elever begynte på Dal skole denne høsten. Med undring kastet jeg et blikk på tilsvarende bilde fra begynnelsen av -80-tallet da min egen datter begynte på samme skole der 22 barn smilte til fotografen. Hva i all verden er det som har skjedd? Svaret er enkelt – ingenting, noe som også kommunedelplanen for Nordre Frogn har avdekket. I perioden 2000 – 2016 ble det bare bygd 31 boenheter innenfor Dal skolekrets som omfatter langt mer enn Dal og Brevik. Det vil si en vekst på 1,9 boliger per år. Trass i gjentatte løfter om å styrke skolekretsen, så er den politiske interessen liten sett fra Dal- og Brevikområdet.
Riktignok ble kommunedelplanen for Nordre Frogn vedtatt i september 2018, og en skulle tro at den ville bringe optimisme til bygda. Men mange jeg snakker med har liten tro på at den vil hjelpe oss særlig mye, og folk tror at lite vil skje. Dette er vi i Frogn SV helt enige med Sverre Bratli i. Han etterlyste for en tid tilbake politisk engasjement for å styrke denne delen av kommunen. Dette ønsker SV å bidra til, og er en av årsakene til at jeg som bor i området, engasjerte meg politisk.
En av flaskehalsene tror jeg, er knyttet til at flere av de tiltakene som folk er opptatt av, f.eks. trafikksikkerhet og forutsigbarhet når det gjelder vann- og avløp, er knyttet til at det må skje noe i de tre store boligområdene som ligger inne i kommuneplanen. For at Kjøya og Brevik sørvest og det kombinerte bolig- og hytteområdet Svenneløkka skal kunne bygges ut, forutsettes det f.eks. at deler kostnadene til gangs- og sykkelveg langs Brevikvegen og planfri kryssing av Fylkeskveg 156 skal belastes prosjektene. Line Stokholm, Venstres ordførerkandidat, argumenterer i Amta for at dette er greit fordi utbyggerne ikke skal ta ut profitt basert på investeringer fra det offentlige. Problemet i vårt område er imidlertid at utbyggerne ikke står i kø. Det kreves derfor en langt større innsats og prioritering fra kommunens side både politisk og administrativt for at noe som helst skal skje rundt Dal og Brevik.
Kommunedelplanen legger også opp til at det skal etableres kommunalt vann- og avløpssystem for at disse områdene skal kunne bygges ut. Slike spørsmål er ennå ikke ferdig utredet, men planen opplyser at dette kan bli dyrt. På 1990-tallet var jeg med i en referansegruppe nedsatt av Frogn kommune der siktemålet var vann og avløp i Nordre Frogn. Den gangen anså jeg at et offentlig anlegg ville være det beste fordi det ville sikre oss trygg drikkevanntilførsel. Flertallet i kommunen inkludert SV støttet ikke dette. Alle fastboende fikk pålegg om å etablere avløpsanlegg, noe de fleste av oss også har gjort. Hytteeierne i Brevikområdet har dessuten i årevis forsøkt å få til en ordning uten å lykkes. Jeg tror mange fastboende engster seg for å få store utlegg en gang til hvis det blir pålegg om kommunal tilknytning. Vi bør derfor heller akseptere ordningen med desentraliserte løsninger som ble valgt den gangen. En kan kommune kan ikke skifte standpunkt i såpass omfattende saker hvert tyvende år. Nå må vi heller sørge for at eksisterende ordning blir best mulig og at det også blir ryddet opp i hytteområdene.
Vi i SV er for øvrig også noe overrasket over at miljøpartiet Venstre ikke hadde motforestillinger mot å bygge ned et såpass stort og ubebygd naturområde som det Brevik sørvest er. Da kommunedelplanen ble vedtatt i fjor, stemte SV mot dette forslaget bl.a. fordi partiet legger vekt på å bevare naturmangfold og friluftslivsområder. Dette var også i tråd med Fylkesmannens egentlige ønske. Den siste spesialrapporten om klima og landarealer fra FNs klimapanel som kom tidligere i august, viser at vi forandrer jordas landarealer i høyt tempo, og dette kan i sin tur ytterligere bidra til klimaendringene. Hver liten endring blir til slutt en stor. Vi må derfor sørge for minst mulig nedbygging av natur, og heller prioritere områder som allerede er utbygd. Derfor støttet vi bygging i Kjøya og Svenneløkka og utbygging på tomter som allerede er avsatt i kommunedelpanen. Når det gjelder disse enkelttomtene, må Frogn kommune forenkle opplegget slik at folk kan komme i gang med prosjektene sine langt raskere enn i dag. Jeg har hatt kontakt med unge mennesker som ikke kommer videre med boligdrømmene sine. De ønsker å bo her, men kommunen gjør alt for lite for å hjelpe dem. I mellomtiden risikerer Dal skole å glipp av elever som skolen så sårt trenger. Hvorfor skal f.eks. utbygging av enkelttomter ha reguleringsplan? Hvordan kan vi forenkle opplegget for å omgjøre hytter til boliger?
Det er mange oppgaver å ta fatt i, og Frogn SV vil arbeide for at Brevik sørvest (eller Fuglesangåsen) tas ut av kommunedelplanen for Nordre Frogn. SV vil heller satse på andre former for utbygging som kan ivareta elevtallet på Dal skole. Vi ønsker også at kommunen skal innta en langt mer aktiv rolle enn i dag for å få til en bærekraftig og styrt utbygging av boliger i Nordre Frogn.
Kine Halvorsen Thorén Listekandidat nr 4 for Frogn SV