FNs generalsekretær: klimautslippene en trussel for menneskeheten

FNs generalsekretær António Guterres:

«UTSLIPPENE FRA FORBRENNING AV FOSSILT BRENSEL OG AVSKOGING KVELER PLANETEN. DET ER EN TRUSSEL FOR MENNESKEHETEN.»

 NATUROMRÅDER BYGGES NED

Natur bygges ned i et forrykende tempo i Norge, og verre blir det om vi ikke endrer kurs. Hele 17 kvadratkilometer naturområder – bare i Oslo og Akershus – går tapt nær byer og tettsteder innen 2030 om gjeldende kommuneplaner gjennomføres. Dette tilsvarer nedbygging et areal som er større enn byer som Bodø eller Hamar.

FROGN ER IKKE ET UNNTAK

Frogn inngår i denne triste statistikken med omfattende planer for nedbygging av naturområder. Kommunen vår er med sine 85,7 kvadratkilometer landområder liten, og hver person har heller ikke mye areal å boltre seg på i norsk målestokk. Av 356 kommuner ligger Frogn på en 27. plass når det gjelder antall personer pr. kvadratkilometer landareal.

Denne situasjonen vil om få år bli verre i og med nylig vedtatte planer for Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Allerede nå setter utbyggingene rundt Måna sine spor i terrenget sammen med flere mål avskoging i Holt Park. I tillegg kommer Kjøya og Fuglesangåsen i Nordre Frogn. Med Fossen- utbyggingen i Bunnefjorden, et mulig idrettsanlegg i Fuglesangåsen og veisystem for ny Oslofjordtunnel, øker antall dekar tapt skog ytterligere.

TIL SAMMEN VIL DISSE PROSJEKTENE FØRE TIL AT

RUNDT 2,3 KVADRATKILOMETER SKOG GÅR TAPT.

Holt park-området ser i dag ut som et månelandskap. Naturen er skrapt til beinet. Der skogene sang, viltet beita og soppmiddagen sto klar hver høst, er skogens mange lyder og lukter borte. Bare lyden av den nye fylkesveien og E134 kan nå høres langt inn til Holtfurua. Mange er dypt fortvilet over utbyggingene på Holt og Måna. Holt var navet i Frognmarkas sammenhengende løypenett på langs og på tvers. Nå er disse sammenhengene vandalisert.

Hønsehauk i paring. Foto tatt i Holt Park før avskogingen. Hønsehauken lever i gammelskog. Hønsehauken er rødlistet i kategori nær truet (NT) Foto: Baard Næss – Natur og foto – www.naturogfoto.no

DE NÆRE FRILUFTSLIVSOMRÅDENE BLIR SPIST OPP OG OPPLEVELSESKVALITETENE ØDELAGT

Selv om mer enn 70 prosent av kommunens areal er skogkledt, så er tilgangen til de nære friluftslivsområdene dårlig der folk flest bor. Drøbak ligger allerede i dag under gjennomsnittet for landet når det gjelder trygg tilgang til nære friluftsområder. De omfattende utbyggingsplanene og overambisiøse mål for befolkningsveksten, vil bidra til en forverring av situasjonen. Kort og rask vei til friluftsområdene er et viktig premiss for bruk og dermed for folkehelsa.

TAP AV SKOG ER DÅRLIG KLIMAPOLITIKK

Den omfattende nedbyggingen som det politiske flertallet i Frogn har gått inn for, innebærer også tap av naturmangfold. Dette gjelder ikke bare sårbare og truede arter, men det vi kan kalle hverdagsnatur. Vanlige fugler og dyr forsvinner, vanlige planter knyttet til skog som linnea og nattfiol blir sjeldne og viltets trekkveier blokkeres mens kalvingsområder blir utilgjengelige.

De store flatehogstene i Frogns skoger gjør ikke saken bedre. Trær lagrer CO2, men jordsmonnet lagrer enda mer enn selve treet. Det er dokumentert av både Norsk institutt for bioøkonomi og Miljødirektoratet. Flatehogst er derfor ikke klimavennlig, mens avskoging for endret arealbruk bidrar mest til CO2- utslipp fra jordsmonnet. Miljødirektoratet skriver at utslippene for avskoging i Norge er beregnet til 3,1 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2019. Hva utslippene viste i 2021 har vi ikke tall for, men noen tusen tonn av dem er fra Måna og Holt. Hvert år skjer det nye avskoginger i Norge med utslipp av nye millioner tonn CO2 som resultat. Både tap og gevinst fra skogens opptak og utslipp av CO2 er del av klimaregnskapet nasjonalt og internasjonalt gjennom FNs Paris-avtale.

FROGN SV MENER DERFOR AT vi må slutte å bygge ut våre skogarealer. Tapet av natur er for stort, utslippene av CO2 for store. Frognmarka er for liten for flere utbygginger. Nå må Frognmarka sikres med en markagrense slik politikerne har lovet i Kommuneplan for samfunnsdel. Det må skje i ny Kommuneplan for arealdelen som nå er i gang. Vi kan ikke vente enda flere år på en ny markaplan. Naturen og skogen vår tåler det ikke!

SV VIL

• stanse all videre utbygging i skog og myr i Frognmarka. Neste kommuneplan for arealdelen må ha en markaplan med faste bindende grenser som gjenspeiler dette. Samtidig må kommuneplanen ha en plan for bevaring av kommunens naturmangfold.
• som i Nordre Follo kommune må Frogn bli en arealnøytral kommune. Det vil si å gjenbruke områder som allerede er utbygd og ikke bygge ned mer natur.

SV VIL AT

• skogbruket må bli mer bærekraftig. Skogloven må moderniseres med særlig vekt på klima- og naturhensyn og baseres på skogøkologisk kunnskap.
• det må stimuleres til moderne plukkhogst, istedenfor store flatehogster. Det gir bedre kvalitetsvirke, høyere priser, bedre karbonbinding i jordsmonnet og mer naturmangfold.
• måten dagens miljøregistrering av skog foregår på forbedres, og at truet natur tas hensyn til, for å sikre naturmangfoldet.
• natur og landskap skal forvaltes slik at de varige karbonlagrene i jord, sedimenter og biomasse øker.
• inngrepsfrie og større sammenhengende naturområder bevares.

Les mer: www.sv.no / Facebook: Frogn SV

Grønnstrukturplanlegging – tiltak: https://www.tiltak.no/e-beskytte-eller-reparere-miljoeet/e4- attraktive-omgivelser/overordnet-gronnstrukturplanlegging/?highlight=gr%C3%B8nnstruktur